Nyttårsforedrag: Regulering som virker – er den nordiske reguleringsmodellen liv laga?

Norge bruker reguleringer aktivt for å fremme mål som renere miljø, bedre helse og færre ulykker. Vi liker å tro at den norske – og nordiske – modellen for rettslig regulering av næringsvirksomhet gir gode reguleringer tilpasset samfunnets og næringslivets behov, men stemmer dette? Hva særpreger den norske måten å regulere på? Hvordan står denne reguleringsmodellen seg i møtet med internasjonale krav om evidensbasert regulering og krav til økonomiske analyser av reglene? OECD har stilt seg kritisk til en rekke punkter i den norske reguleringsprosessen, og Norge scorer overraskende lavt i internasjonale sammenligninger, men betyr det at vi har noe å lære? OECD fremmer et ideal om presis utredning av virkninger av reguleringer i forkant for på den måten gjøre det mulig gjennom kost-nytte analyse å velge mellom alternativer. OECDs kritikk har ledet til reformer av norsk reguleringsprosess. Men tar kravene og idealene som stilles internasjonalt, tilstrekkelig hensyn til de særlige styrkene ved den nordiske modellen?

Nyttårsforedraget holdes av universitetslektor ph.d. Jon Christian Fløysvik Nordrum, som i desember 2017 disputerte med avhandlingen «Bedre regulering?». Nordrum har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling. Foredraget blir kommentert av Lars Fjell Hansson, som arbeider i Direktoratet for økonomistyring med veiledning om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomiske analyser. Han har doktorgrad i statsvitenskap og har jobbet med helse- og velferdspolitikk blant annet i Finansdepartementet siden 1987.

l

asaltasdfalt

adJon Christian Fløysvik NordrumasdfassadfLars Fjell Hansson

f

Sted: Auditoriet R5, Regjeringskvartalet
Tidspunkt: Onsdag 17. januar 2017 kl. 17:00


Hva er nyttårsforedraget?

Vi har med hell etablert tradisjonen førjulsforedraget, der opplegget er at vi inviterer en høyt meritert forsker til å foredra i førjulstiden. Tanken bak førjulsforedraget er at vi i en ellers travel og "aktuell" hverdag skal nyte privilegiet å høre en faglig kapasitet trekke de store linjer og hjelpe oss til å forstå samtiden i lys av fortiden.

Nyttårsforedraget er ment å stå i kontrast til førjulsforedraget. Der førjulsforedraget kaster lys over samtiden ved hjelp av fortiden, er mandatet for nyttårsforedraget å kaste lys over fremtiden ved å problematisere samtiden. Der førjulsforedraget er erfarent og manende til ettertanke, er nyttårsforedraget utfordrende og manende til nytanke.

Nyttårsforedraget skal holdes av en ung forsker - gjerne en som nylig har disputert over et administrativt relevant tema. Forskeren får muligheten til å presentere sine ideer og tanker, gjerne provokativt og spissformulert.

Foreningens første nyttårsforedrag ble i 2012 holdt av advokat Marius Stub ved Regjeringsadvokaten, og hadde tittelen "Tilsynsforvaltningen - en trussel mot rettssikkerheten?" I 2013 ble nyttårsforedraget holdt av førsteamanuensis Jostein Askim ved UiO, med tittelen "Informasjonsbulimi i statsforvaltningen? Myter og fakta om produksjon og forbruk av informasjon til beslutningsformål". I 2014 ble nyttårsforedraget holdt av universitetslektor Kristoffer Kolltveit ved UiO, med tittelen "SMK - en styrket maktens høyborg?" I 2015 ble nyttårsforedraget holdt av post.doc. Kristin Reichborn-Kjennerud ved Høgskolen i Oslo og Akershus, med tittelen "Har Riksrevisjonens rapporter noen effekt på forvaltningen - og til hvilken pris?" I 2015 innledet Marte Mangset, postdoktor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, med tittelen "Hva er toppbyråkrater flinke til? Embetsmannsrollen i et komparativt perspektiv". Tale Teisberg, ekspedisjonssjef i Finansdepartementets administrasjonsavdeling, holdt en forberedt kommentar.


Meld deg på her