Nyttårsforedrag: Regulering som virker – er den nordiske reguleringsmodellen liv laga?

Norge bruker reguleringer aktivt for å fremme mål som renere miljø, bedre helse og færre ulykker. Vi liker å tro at den norske – og nordiske – modellen for rettslig regulering av næringsvirksomhet gir gode reguleringer tilpasset samfunnets og næringslivets behov, men stemmer dette? Hva særpreger den norske måten å regulere på? Hvordan står denne reguleringsmodellen seg i møtet med internasjonale krav om evidensbasert regulering og krav til økonomiske analyser av reglene? OECD har stilt seg kritisk til en rekke punkter i den norske reguleringsprosessen, og Norge scorer overraskende lavt i internasjonale sammenligninger, men betyr det at vi har noe å lære? OECD fremmer et ideal om presis utredning av virkninger av reguleringer i forkant for på den måten gjøre det mulig gjennom kost-nytte analyse å velge mellom alternativer. OECDs kritikk har ledet til reformer av norsk reguleringsprosess. Men tar kravene og idealene som stilles internasjonalt, tilstrekkelig hensyn til de særlige styrkene ved den nordiske modellen?

Nyttårsforedraget holdes av universitetslektor ph.d. Jon Christian Fløysvik Nordrum, som i desember 2017 disputerte med avhandlingen «Bedre regulering?». Nordrum har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling. Foredraget blir kommentert av Lars Fjell Hansson, som arbeider i Direktoratet for økonomistyring med veiledning om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomiske analyser. Han har doktorgrad i statsvitenskap og har jobbet med helse- og velferdspolitikk blant annet i Finansdepartementet siden 1987.

l

asaltasdfalt

adJon Christian Fløysvik NordrumasdfassadfLars Fjell Hansson

f

Sted: Auditoriet R5, Regjeringskvartalet
Tidspunkt: Onsdag 17. januar 2017 kl. 17:00


Hva er nyttårsforedraget?

Vi har med hell etablert tradisjonen førjulsforedraget, der opplegget er at vi inviterer en høyt meritert forsker til å foredra i førjulstiden. Tanken bak førjulsforedraget er at vi i en ellers travel og "aktuell" hverdag skal nyte privilegiet å høre en faglig kapasitet trekke de store linjer og hjelpe oss til å forstå samtiden i lys av fortiden.

Nyttårsforedraget er ment å stå i kontrast til førjulsforedraget. Der førjulsforedraget kaster lys over samtiden ved hjelp av fortiden, er mandatet for nyttårsforedraget å kaste lys over fremtiden ved å problematisere samtiden. Der førjulsforedraget er erfarent og manende til ettertanke, er nyttårsforedraget utfordrende og manende til nytanke.

Nyttårsforedraget skal holdes av en ung forsker - gjerne en som nylig har disputert over et administrativt relevant tema. Forskeren får muligheten til å presentere sine ideer og tanker, gjerne provokativt og spissformulert.

Foreningens første nyttårsforedrag ble i 2012 holdt av advokat Marius Stub ved Regjeringsadvokaten, og hadde tittelen "Tilsynsforvaltningen - en trussel mot rettssikkerheten?" I 2013 ble nyttårsforedraget holdt av førsteamanuensis Jostein Askim ved UiO, med tittelen "Informasjonsbulimi i statsforvaltningen? Myter og fakta om produksjon og forbruk av informasjon til beslutningsformål". I 2014 ble nyttårsforedraget holdt av universitetslektor Kristoffer Kolltveit ved UiO, med tittelen "SMK - en styrket maktens høyborg?" I 2015 ble nyttårsforedraget holdt av post.doc. Kristin Reichborn-Kjennerud ved Høgskolen i Oslo og Akershus, med tittelen "Har Riksrevisjonens rapporter noen effekt på forvaltningen - og til hvilken pris?" I 2015 innledet Marte Mangset, postdoktor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, med tittelen "Hva er toppbyråkrater flinke til? Embetsmannsrollen i et komparativt perspektiv". Tale Teisberg, ekspedisjonssjef i Finansdepartementets administrasjonsavdeling, holdt en forberedt kommentar.


 
Førjulsforedrag: Høyesterett som politisk organ

Hvert år før jul samles vi til det vi omtaler som «førjulsforedraget». Tanken er at vi i en ellers travel og «aktuell» hverdag skal nyte privilegiet å høre en faglig kapasitet trekke de store linjer og hjelpe oss til å forstå samtiden i lys av fortiden. Temaet for årets førjulsforedrag handler nettopp om de store linjer. Hvilken rolle Høyesterett skal ha har vært drøftet siden Høyesterett ble etablert. En sentral debatt er om Høyesterett driver med politikk, og i så fall om det er greit.

På 1960-tallet raljerte historieprofessoren Jens Arup Seip over høyesterett og juristene i artikkelen: «Den norske høyesterett som politisk organ». Seip slo fast på sitt vanlige skarpe vis at: «De rettslærde synes å ha en uimotståelig uvilje mot å se Keiseren uten klær». Artikkelen utløste en omfattende debatt der Seip og jussprofessor Johs Andenæs var toneangivende.

Debatten inneholder flere viktige delspørsmål som: I hvilken grad kan og bør Høyesterett prøve lovers grunnlovsmessighet (og menneskerettmessighet)? (Seip omtalte prøvelsesretten som en «kjepp med vilje kastet inn i demokratiets hjul»). Hvem skal utnevne Høyesteretts dommere, og på hvilken måte? Hvem egner seg som høyesterettsdommer?

I år holder professor Jens Edvin A. Skoghøy førjulsforedraget. Skoghøy var dommer i Høyesterett fra 1998-2017. Professor emeritus, sosiolog og rettsteoretiker Rune Slagstad vil kommentere.

altasdfasdfasdfalt

ffgJens Edvin A. SkoghøyasdfdfgaasdffsdfasdfRune Slagstad

d

Jens Edvin Skoghøy f. 1955 var høyesterettsdommer fra 1998–2017. Skoghøy er nå professor i rettsvitenskap i Tromsø.

Rune Slagstad f. 1945 er sosiolog, idehistoriker og rettsteoretiker. Slagstad har bidratt betydelig til debatten om Høyesteretts rolle i samfunnet.

asdf

NAF startet serien med førjulsforedrag i 2009:

2016 Gro Harlem Brundtland: «Å lede en regjering – minner og erfaringer»

2015 Leif Arne Heløe: « 'Den hatefulle kjærligheten' – forholdet mellom sentrum og periferi sett gjennom forskjellige briller over 60 år»

2014 Arne Fliflet: «Mellom tillit og kontroll - kontrollen med forvaltningen i fortid og fremtid»

2013 Kirsti Coward: «Forholdet mellom domstolen og lovgiver»

2012 Kåre Willoch: «Forholdet mellom politikken og forvaltningen»

2011 Hege Skjeie: «Statsfeminisme - teoretiske forutsetninger, historiske erfaringer og dagens utfordringer»

2010 Rune Slagstad: «Nasjonale strateger i forvaltningen»

2009 Kalle Moene: «Finanskrise, Keynes og den nordiske modellen»

d

Sted: Auditoriet R5, Regjeringskvartalet
Tidspunkt: Torsdag 30. november 2017 kl. 17:00
 
Medlemsmøte: Er Riksrevisjonen på vei til å løsrive seg fra Stortinget?

Er Riksrevisjonens rolle i ferd med å endre seg, og hvem styrer i så fall denne endringen? Er vi vitne til en dans mellom et storting som helst vil forholde seg til få, men politisk interessante saker, mens den ordinære regnskapsrevisjonen løsrives og styres med uklart mandat?

Det har til nå vært produsert 10-15 såkalte forvaltningsrevisjonsrapporter hvert år. . Det er uttrykt et ønske om at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal motta færre forvaltningsrevisjoner til behandling i løpet av et år. Dette kan bety at Riksrevisjonen heretter vil legge fram færre slike selvstendige rapporter, og at det vil bli gjennomført flere mindre undersøkelser om gjennomføringen av det årlige budsjettet som bare vil bli omtalt i Dokument 1. Går vi mot en todeling, hvor Riksrevisjonen fremmer noen få, politisk interessante saker, mens en større del av resultater fra revisjonen vil få en mer summarisk behandling fra Stortingets side? Fører dette til mindre faglig bredde og en mer politisert rolle for Riksrevisjonen?

Riksrevisjonen har de senere årene beveget seg fra å ha én rolle – som Stortingets kontrollorgan - til også å definere seg selv som ekstern revisor for forvaltningen. Med virkning fra 2017 er det innført en ny praksis for uttalelsen om det finansielle regnskapet i statlige virksomheter. I mai 2017 oversendte Riksrevisjonen et offentlig og endelig revisjonsbrev til alle statlige virksomheter, med noen overraskende og kanskje problematiske konklusjoner. Av disse brevene går det blant annet fram at Riksrevisjonen ikke har kunnet revidere Forsvarets regnskap for 2016. Stortinget vil først bli informert om disse konklusjonene i Dokument 1 i oktober. Media har ennå ikke fanget opp omleggingen.

Løsrivelsen mellom revisjonsbrev og rapportering til stortinget stiller oss overfor noen prinsipielle spørsmål. Hvem er oppdragsgiver i den nye revisjonspraksisen? Er den nye rollen og tolkningen av denne i tråd med norsk lovgivning? Kan Riksrevisjonen, som er stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen, utøve rollen som ekstern revisor på en hensiktsmessig måte?

Revisjonsråd Jens Gunvaldsen vil holde en innledning sett fra Riksrevisjonen, og vi får kommentarer ved Fredrik Sejersted og Frank Alvern. Sejersted er nå regjeringsadvokat, men skrev sin doktorgrad om emnet Kontroll og konstitusjon. Statsrettslige studier i Stortingets kontrollvirksomhet. Frank Alvern er revisor med mangeårig erfaring fra å lede Forsvarsdepartementets internrevisjon.

s

altgssdffaltjasdaasalt

adfasdfJens GunvaldsenasdfsafdsddasdfdadfadfddfaFrank AlverndfasfasdasdffasdfasdfFredrik Sejersted


Sted: Auditoriet R5, Regjeringskvartalet
Tidspunkt: Torsdag 26. oktober 2017 kl. 17:00
 
Medlemsmøte: Tallenes tale – tull eller troverdig?

Et tall sier mer enn 1000 bilder, sies det. Kvantifisering og tall brukes for å belyse trender i samfunnsutviklingen og er et viktig grunnlag for utforming av politikk. Men hvordan vet vi hvilke tall vi kan stole på - og hvordan vet vi at vi har forstått tallene riktig? Hvilken betydning får det når man setter et tall på noe? Når vi skal tallfeste alt fra utslipp av klimagasser fra kuer til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved et veistykke, hva kan tallene fortelle oss - og hva er det de ikke forteller oss?


I dette medlemsmøtet skal seniorrådgiver Marianne Tønnessen fra SSB reflektere rundt tallenes betydning, hvordan ulike tall er mer eller mindre sikre og hvordan usikkerheten kan formidles, med eksempler fra SSBs befolkningsframskrivinger. Deretter vil departementsråd Tom Rådahl (KLD) gi en forberedt kommentar.

d

altsdfasdfasdfalt

dfdaMarianne TønnessensdgfsdddfgsdasdfasfgTom Rådahl

dd(Foto: Studio Vest AS)

f

Sted: Auditoriet R5, Regjeringskvartalet
Tidspunkt: Torsdag 21. september 2017 kl. 17:00
 
Medlemsmøte: Regelråd for næringslivet – supperåd eller viktig aktør for forenkling?

Regelrådet er et faglig og politisk uavhengig organ underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, som skal gi rådgivende skriftlige uttalelser til forslag til nye forskrifter og lover som har konsekvenser for næringslivet. I nær halvparten av de sakene rådet har behandlet mener rådet at saken ikke er tilstrekkelig utredet, og under en tredjedel er i henhold til rådet tilfredsstillende utredet. Målsettingen er at regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Etableringen av regelrådet er i tråd med hva som skjer i en rekke andre OECD-land, men etableringen reiser en del spørsmål:

  • Over lengre tid har det vært mye fokus på forenkling av regelverk for næringslivet, men har det blitt enklere?
  • Hva kan regelrådet eller forvaltningen for øvrig gjøre for å sikre at konsekvenser for næringslivet blir tilstrekkelig vurdert før det innføres nytt eller endret regelverk slik at regelverk blir så enkelt som mulig?
  • Er det heldig at oppgaven overlates til et organ utenfor statsforvaltningen, eller burde det vært satt inn andre tiltak for å sikre bedre beslutningsgrunnlag for nytt eller endret regelverk

Ekspedisjonssjef Morten Berg i Nærings- og fiskeridepartementet vil innlede om status i forenklingsarbeidet, mens leder for Regelrådet, Sandra Riise vil innlede om regelrådets bidrag til regelforenkling. Arnulf Tverberg, avdelingsdirektør i Justisdepartementets lovavdeling, vil kommentere innledningene.

f

altfasdfasdfasdfasdfaltasdfsadfasdff

saasdfsadfMorten BergsdgsadfsafdsasdfaddasdfffgfgfdggadfsafdsSandra Riiseasdfsadfasdfasdfasdfasdfsad

dfgdfgsdfJa

asasdfasdfasdfdfalt

asdfsaaasdfsdfasdfdasdaasdfsdfffsadfArnulf TverbergA

nne Corneliussenasdf

Sted: Auditoriet R5, Regjeringskvartalet
Tidspunkt: Onsdag 6. september 2017 kl. 17:00
 
Medlemsmøte: Tillit og styring i offentlig sektor – erfaringer fra Sverige og Oslo kommune

Kritikken mot mål- og resultatstyring har i Norge – og i våre naboland – ført til et ønske om å legge større vekt på tillit i styringsrelasjonen, som et alternativ til detaljorientering og måling. I Danmark har København kommune gjennomført en «tillidsreform». I Sverige la Statskontoret i november 2016 fram utredningen «Utvecklad styrning – om sammanhållning och tillit i förvaltningen».

I medlemsmøtet tirsdag 30. mai får vi besøk av prosjektlederne Lina Nyberg og Tove Stenman fra Statskontoret i Sverige. De vil fortelle mer om den svenske utredningen, og om forslagene som kan gjøre at statens styring blir mer tillitsbasert.

Statskontoret har også nylig gjennomført en undersøkelse blant 12 000 offentlig ansatte. Undersøkelsen er presentert i en rapport med tittelen «Tillit på jobbet». Rapporten tar opp spørsmålet om hvordan det står til med tilliten på arbeidsplasser i ulike sektorer.

Seksjonsleder Janne Corneliussen fra Byrådslederens kontor i Oslo kommune vil gi en forberedt kommentar etter foredraget. Seksjonen Corneliussen leder har et overordnet ansvar for utvikling av tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune.

Tove StenmanLina Nyberg

sdfgsfdTove Stenman sdfgdsfggddfgsfgsLina Nyberg

alt

sdfgdfgsdfJanne Corneliussen

Sted: Auditoriet R5, Regjeringskvartalet
Tidspunkt: Tirsdag 30. mai 2017 kl. 17:00
 

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 94

Warning: Illegal string offset 'active' in /home/nafnet/www/templates/civita/html/pagination.php on line 100