Høstprogram 2024
Drukner forvaltningen i regelverks-tsunamien fra EU?
12.september 17:00-18:30
I april i år leverte EØS-utvalget sin rapport «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» (NOU 2024: 7). Utvalget hadde fått i oppdrag å vurdere erfaringene de siste ti årene fra EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU. I dette medlemsmøtet rettes søkelyset mot utvalgets vurderinger av forvaltningen og håndhevingen av EØS-avtalen. I denne sammenheng konstaterer utvalget et stadig økende omfang av EØS-arbeidet i departementer og direktorater, som i noen deler av forvaltningen oppfattes som en «regelverks-tsunami». Utvalget konstaterer et stort etterslep i norsk lovgiving for å innlemme EU-lovgiving som har trådt i kraft i EU og det påpeker vedvarende utfordringer med koordinering av EØS-arbeidet i forvaltningen.
Medlemsmøtet tar opp EØS-utvalgets overordnete funn og fokuserer spesielt på funnene om gjennomføring av EØS-lovgivning i sentralforvaltningen. Hva er årsaker og konsekvenser av etterslepet, og hva betyr funnene for sentralforvaltningens arbeid med koordinering av EØS-saker? Hva betyr etterslepet for Norges gjennomslagskraft i andre politiske saker? Reiser gjennomføringen av EØS-regelverket prinsipielle spørsmål som må håndteres på nye måter av forvaltningen? Har forvaltningen tilstrekkelig kompetanse om EØS og de andre avtalene Norge har med EU?
Hovedinnleder for medlemsmøtet er Line Eldring som ledet det regjeringsutnevnte utvalget som leverte EØS-utredningen «NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» i april 2024. Til daglig leder hun samfunnspolitisk avdeling i Fellesforbundet. Eldring har tidligere vært forsker hos Fafo.
Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartement, vil holde en forberedt kommentar. Lovavdelingen står sentralt i arbeidet med å styrke kompetansen om gjennomføring av EØS-regelverk. Han har tidligere arbeidet som advokat hos Regjeringsadvokaten, hvor han blant annet i mange år hadde hovedansvar for EØS-rett.
Kan og bør domstolene redde klimaet?
23.oktober 17:00-18:30
Fokus for møtet 23. oktober er domstolenes rolle i kampen mot en klimakrise.
Utgangspunkt er en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fra 9. april i år. Domstolen konkluderte da med at Sveits ikke hadde tilstrekkelig rettslige rammeverk for å hindre negative konsekvenser av klimaendringer. Domstolen fastsetter at retten til effektiv beskyttelse mot alvorlige klimaendringer kan være en individuell menneskerettighet under EMK art 8.
Hvilke konsekvenser kan dommen få for Norge og andre lands klimapolitikk? Hvilke økte forpliktelser må vi regne med at «klimadommer» fremover vil gi. Vil det påvirke hvilke tiltak som må gjennomføres og hvor fort det vil skje?
Mange er skuffet og bekymret over manglende politiske tiltak. De er desillusjonerte på vegne av klimaet, fremtiden og barna, og mener det er viktig og nødvendig å satse på rettslige prosesser for å sikre interessene til dem som ikke i dag kan delta i demokratiske valg. På den annen side; hvordan vi bør tenke om domstolenes plass i politikkutformingen knytter an til en lengre faglig og politisk diskusjon gjerne omtalt som rettsliggjøring. Ved dynamisk tolkning av noen rettslige forpliktelser (gjerne knyttet til menneskerettigheter), vil enkeltbeslutninger om rettskrav til enkeltpersoner eller grupper få effekter for mange flere mennesker. Hvordan bør vi vurdere dette opp mot det demokratiske ansvaret for folkevalgte organer?
Ane Sydnes Egeland vil være første innleder. Hun er stipendiat ved Juridisk fakultet i Oslo og jobber med en avhandling om klimamål og menneskerettigheter, som inkluderer «en rettslig belysning av demokrati- og maktfordelingsperspektiver i et komplekst landskap av politiske vedtak, nasjonale klimalover, konstitusjonelle rammer, EUs klimaregelverk og den globale Parisavtalen.» Hun har tidligere jobbet hos regjeringsadvokaten med klimasaker.
Hannah Brænden fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vil holde en forberedt kommentar/innlegg. Hun er jurist og rådgiver ved Norges institusjon menneskerettigheter (NIM), med hovedfokus på klima, miljø og menneskerettigheter. Hun og to kollegaer representerte det europeiske nettverket for nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (ENNHRI) under storkammerhøringene i KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits, der ENNHRI hadde intervenerte som tredjepart. Hun har blant annet kommentert EMD dommen i en podcast, jf. Historisk klimaseier: – Domstolen legger terskelen høyt (energiogklima.no)
Norge på kort og lang sikt- er det sammenheng?
Torsdag 21.november kl.17:00
Perspektivmeldingene fra Finansdepartementet drøfter sentrale utfordringer for Norge i et samlet og langsiktig perspektiv. Ved sitt strategiske blikk er dokumentet unikt i offentlig sammenheng. Meldingene legges frem hvert fjerde år, og behandles av Stortinget.
Perspektivmeldingen 2024 ble lagt frem i begynnelsen av august i år, med et blikk rettet mot 2060. Meldingen tar blant annet opp utfordringer som mangel på arbeidskraft, krav om styrket beredskap og sikkerhet, omstillingsbehov og økende behov for mer effektiv offentlig ressursbruk.
Også forslaget til statsbudsjett utarbeides av Finansdepartementet, men det fremmes for Stortinget og vedtas på årlig basis. Ideelt skulle årsbudsjettene reflektere perspektivmeldingene; de sentrale problemene skissert i det lange perspektiv skulle finne sin løsning gjennom de kortere og løpende skritt som tas i det årlige perspektiv. Men er det slik? Kan noe gjøres for bedre å sikre sammenhengen?
Til å innlede til diskusjon om disse spørsmålene har vi fått med oss ekspedisjonssjef Silje Gamstøbakk i Finansavdelingen i Finansdepartementet som første foredragsholder. Hennes avdeling har ansvaret for arbeidet med statsbudsjettet. Hun vil si noe overordnet om innholdet i perspektivmeldingen og deretter reflektere rundt hvordan budsjettprosessen og innholdet i perspektivmeldingene kan knyttes nærmere sammen. Gamstøbakk er siviløkonom og har arbeidet i Finansdepartementet siden 2008, blant annet som leder av Næringsseksjonen i Finansavdelingen.
Deretter vil tidligere departementsråd Trond Fevolden og professor Jørn Rattsø holde hvert sitt kortere innlegg med ulike innfallsvinkler om samme tematikk, bl.a. med utgangspunkt i deres felles artikkel Samfunnsutfordringene krever nye politiske og administrative beslutningsprosesser – Stat & Styring (statogstyring.no)
Fevolden er statsviter, var avdelingsdirektør ved Statsministerens kontor 1988-1992 og deretter departementsråd i Kunnskapsdepartementet 1992-2016.
Rattsø har vært professor i samfunnsøkonomi siden 1990, fra 1996 ved NTNU. Han har ledet en rekke offentlige utvalg, herunder Produktivitetskommisjonen.
Begge har skrevet en rekke artikler, blant annet i Stat & Styring, om utfordringer for sentraladministrasjonen og for norsk økonomi i et helhetlig og langsiktig perspektiv.